Kulturhistorisk stedsanalyse for Longyearbyen

Rapporten, som er støttet av Svalbards miljøvernfond, beskriver den historiske utviklingen av Longyearbyen fra 1906 til i dag delt inn i syv perioder. Hver periode starter med en historisk hendelse som er viktig for videre utvikling av byen og som har satt fysiske spor vi kan lese i dag.

Viktige tema er utdypet i tematiske artikler som går dypere ned i faktagrunnlaget. Boligbygging gjennom tidene, stedsidentitet, fargeplanen og spisshusenes historie dokumenteres og drøftes. Bydelenes karakter og endringskapasitet analyseres.

Bydelene i Longyearbyen representerer ulike perioder i utviklingen av byen. Dette fordi byen har flyttet seg rundt i Longyeardalen, først etter gruveinngangene, senere etter mulige nye byggetomter.

Rapporten identifiserer flere trusler mot Longyearbyens identitet og kulturhistoriske kvaliteter:

Klimaendringer: Longyearbyen opplever noen av de raskeste klimaendringene i verden, med en temperaturøkning på 5 grader de siste 30 årene. Dette fører til tinende permafrost, økt skred- og flomfare, og redusert byggbart areal. Mange bygninger står på trepæler som råtner når permafrosten tiner. Dette fører til et akutt behov for refundamentering.

Energiomstilling: Longyearbyen står overfor en krevende energiomstilling med varslede høyere energipriser. Eksisterende bebyggelse må oppgraderes for å redusere energiforbruket, noe som kan være kostbart og utfordrende.

Vedlikeholdsetterslep: Mange av bygningene har nådd slutten av sin levetid og trenger omfattende oppgraderinger eller utskifting.

Gjennomtrekk: Kunnskap og fakta som er viktig for utvikling av byen er ikke samlet og offentlig tilgjengelig slik det er i andre kommuner. Byen har i tillegg stor gjennomtrekk av folk. Dette øker risikoen for at beslutninger tas på et feil grunnlag. Utydelige vernebestemmelser i gjeldende arealplan og mangel på strategier for å ivareta stedsidentiteten og nyere tids kulturminner øker også risikoen for beslutninger som ikke ivaretar helheten og de lengre linjene.

Les også om det er det greit å ha følelser for bygg i artikkelen om Spisshusformuleringer