Hilde Sponheim, Lise Almquist

Det nære nabolaget = nærlaget

I arkitekturen mangler en presisering av den viktige sonen mellom boligen og nabolaget, og vi foreslår derfor et nytt ord: Nærlaget.

Alle boliger har et nærlag. Forskjellige boligområder har ulike nærlag, og de kan være både tykke og tynne, attraktive eller utydelige. Har du bodd flere steder, har du sikkert mer eller mindre ubevisst lagt merke til hvordan nærlaget var. En ildsjel i oppgangen som sørget for blomster og sitteplasser i forhagen? En hyggelig bakgård? Et fellesvaskeri hvor man ble stående og skravle? En gate hvor det ble arrangert dugnad, eller barn som selger boller? Eller motsatt – steder man bare ikke føler seg helt hjemme, uten å vite hvorfor. Ingen steder å stoppe opp for en prat, og ingen områder utenfor de fire veggene i leiligheten din som du føler eierskap til?

Nærlaget er den fysiske og sosiale kantsonen mellom den enkelte boenheten og nabolaget. Det er den delen av hjemmet som oppleves som litt ditt, og som du samtidig deler med noen få andre. Den næreste delen av nabolaget hvor du er på hils med alle. Et nabolag består av flere nærlag, og nærlagets fysiske utstrekning og organisering vil variere med typologi og tetthet.


Ulike soner og ulik bruk; hjemmekontor, spille, spise? Robuste materialer gir identitet og tåler intensiv bruk, som er viktig når vi er flere som skal dele. Foto: LPO arkitekter

NÆRLAGET ER SOSIALT OG FYSISK

Nærlaget er sosialt og avhenger selvsagt av dem som bor der, men det må noe fysisk til for at det skal kunne oppstå. Et godt nærlag inneholder fysiske møteplasser, fellesarealer og -funksjoner, og danner grunnlaget for en samarbeids- og delingskultur. Det må både settes av areal – ute og inne – og arealet må plasseres og utformes på riktig måte. I tillegg til å være arenaer for uformelle møter har de fysiske arealene tett på boligene verdi som nødvendige overganger mellom det private og det offentlige. Nærlaget gir også mulighet for mer effektiv ressursbruk i boligutbyggingen gjennom å inneholde fellesrom og -funksjoner vi kan dele.

Dersom nærlaget er godt utviklet, skaper det tilhørighet og fellesskap; en arena for samhandling og tilgang til mer for mindre. Nærlaget kjennes som hjemme og gir sterke nabolag og bedre bokvalitet. Hvordan står det til i ditt nærlag? Vi mener at en tydeliggjøring av dette laget vil gi mer kunnskap om hva som skaper bokvalitet og merverdi for beboere i praksis.

OBOS Living Lab har 34 boenheter, alt fra bofellesskap til fireromsleiligheter, huser en sammensatt gjeng med beboere. Noen bor i ganske vanlige leiligheter, noen deler kjøkken med naboen, og har et hjem der man deler på nesten alt. Illustrasjon: LPO arkitekter


BEVISSTGJØRING OG VERKTØY FOR KVALITET

På samme måte som bygningen trenger en gjennomtenkt og avklart fysisk overgang til omgivelsene, bør hjemmet ha en god overgang fra det helt private til fellesskapet og videre til det helt offentlige. Overgangen er halv-privat eller halv-offentlig – her trenger vi tydeligere begreper. Økt bevissthet og kunnskap gir verktøy og handlekraft med hensyn til hvordan vi som arkitekter kan bidra til gode nærlag, og dermed sosiale og robuste nabolag.

Kvaliteter i nabolaget ligger gjerne utenfor enkeltprosjektenes rammer. God infrastruktur, natur, tilbud og møteplasser må sikres på et overordnet plan, mens nærlagskvaliteter kan og skal ivaretas innenfor detaljreguleringen og boligprosjektet. Når vi påpeker sammenhenger mellom det sosiale og det bygde miljøet, kan vi bedre konkretisere hvilke fysiske grep som hever bokvalitet og sosial bærekraft.

Hvor omfattende nærlaget bør være, og hva det bør bestå av, avhenger, i tillegg til hvem som skal bo der og deres behov, av nabolaget, boligtyper, stedskvaliteter og kulturelle forhold. Hva finnes fra før, og hva mangler? Nærlagsfunksjoner som plasseres og utformes slik at de gjøres tilgjengelig for både nye og eksisterende boliger, skaper grunnlag for nye relasjoner og gjør at enkeltprosjekter bidrar utover seg selv. Når vi diskuterer bokvalitet i et prosjekt, må vi kunne spørre: Hvordan ivaretas et godt nærlag i dette prosjektet?

Å dele vaskemaskiner gir både arealeffektivitet, bedre inneklima og økonomisk gevinst for beboerne. I tillegg er det en lavterskel møteplass for tilfeldige møter mellom beboerne. Foto: LPO arkitekter

FREMTIDENS BOLIGER HAR GODE NÆRLAG

Det finnes massevis av gode nærlag rundt om i hele landet. Men det finnes og bygges også mange boliger og prosjekter der dette laget er syltynt. Vi trenger kunnskap om hva som fungerer i praksis for å skape de gode løsningene, og ikke minst overbevise beslutningstakere. I Obos Living Lab har vi gjennom tverrfaglig samarbeid utviklet et tydelig nærlag som viktig del av prosjektet. Et rausere inngangsparti, en felles innvendig hage, fellesvaskeri, hjemmekontorplasser, kjøkken og -allrom som alle ligger på bakkeplan, er en utvidelse av de private boligarealene og en arena for sosial samhandling.

I oktober 2021 flyttet beboerne inn, og nå evalueres løsningene sammen med dem. Hva fungerer – og hva fungerer ikke? Hva hører hjemme innenfor den delen som er privat og kan låses, og hva kan flyttes ut i nærlaget – eller ut i byen? Hva skal til – helt konkret – for at det skal oppleves som bra? Det overordnede spørsmålet er hva som skaper merverdi for beboerne.

Denne kunnskapen skal komme andre boliger til gode, blant annet i Urban Village på Furuset, der vi som del av C40-Reinventing Cities-konkurransen skal realisere et prosjekt med et raust nærlag som organiseres slik at det blir fellesrom og funksjoner for både de nye og de eksisterende boligene, for å bidra til gode nabolagskvaliteter. I ny reguleringsplan for Haugerud vurderer vi bokvalitet og alternative boformer basert på hva som skal til i de ulike lagene: bydelen, nabolaget, nærlaget og boligen. Alle lagene har kvaliteter som må være på plass for at bokvaliteten skal bli bra. Bedre begrepsbruk gjør det også lettere å vurdere og eventuelt styrke nærlaget i etablerte boligområder. Ofte skal det små grep til for å bedre nærlaget, men de må synliggjøres.

Denne overdekkede inne-uteplassen som forlenger sommersesongen, er et resultat av gjennomført medvirkningsprosess: slike steder savnes på Furuset i dag. Illustrasjon LPO arkitekter

BETYDNING FOR KLIMA OG MILJØ, ØKONOMI OG SOSIALE FORHOLD

Gjennom å legge til rette for deling og sambruk kan nærlaget gjøre at vi forbruker mindre, samtidig som vi får tilgang til mer for færre midler. Ensomhet og utenforskap er store samfunnsutfordringer som har betydelig innvirkning på livskvalitet og levealder. Vi er alle nabo til noen – og måten vi organiserer boligområdene våre på, har stor innvirkning på livet vårt. Et godt nabolag er preget av samhørighet og tillit, og mye av dette skapes i den næreste delen av nabolaget.

På Kode i Bergen står nå utstillingen «Nabo: Hvordan skal vi bo sammen?» og arbeidstittel for høstens arkitekturtriennale er «Oppdrag nabolag». Nabolagene våre er viktige for oss, de kan spille en nøkkelrolle i en mer bærekraftig samfunnsutvikling.

Vi håper nærlaget kan bidra til en start på å utvikle en mer presis begrepsbruk for omgivelsene og gi verdi til viktige diskusjoner om nabolagene våre. Har vi ord og begreper, kan vi spørre om det finnes, lete etter det og beskrive det. Vi kan spørre hvordan det oppleves av dem som bor der, og vi kan knytte forskningsresultatet til det. Med mål om å skape bedre steder og et mer inkluderende samfunn.

Hvordan står det til i ditt nærlag?

Torsdag 30. juni NABOKVELD #14: Prosjektpresentasjoner fra NABO-utstillingen er Hilde Sponheim på plass for å fortelle om Obos Living Lab sammen med Ingemund Skålnes fra OBOS.
KODE 2 MØTEPLASSEN KODE 2 KL. 18.00

Lise Almquist og Hilde Sponheim er arkitekter og partnere i LPO arkitekter Foto: LPO arkitekter