Vi er i Longyearbyen på Svalbard; 78 grader nord eller 1000 kilometer sjøreise fra Tromsø. Her er det begrenset ressurstilgang som historisk har ført til improvisert ombruk av materialer og bygg.

Dagens byggepraksis er i hovedsak lineær; materialer tilvirkes på fastlandet, prefabrikeres, fraktes opp med båt, gjennomgår én brukssyklus, rives og fraktes tilbake til fastlandet.

I forbindelse med avslutningen av kullgruver og skredsikringstiltak, hvor mange bygg må saneres initierte LPO prosjektet Rett Plass Rett Form, en innsats som ser byggene som en materialbank med innebygget lokal identitet, med mål om å flytte og ombruke byggene og materialene lokalt på Svalbard.

Ombrukstankegangen er utgangspunktet for dette prosjektet. Elvesletta ligger langs hovedveien ved siden av sentrum i Longyearbyen. Det nordligste feltet, Elvesletta Nord, ble bygget av Store Norske i 2005. Boligene har mange kvaliteter, og er godt likt av dem som bor der, men det er utfordringer med trang adkomst, uavklarte uterom og økende skjevheter i bygningene.

Utover å sikre en funksjonell og teknisk oppgradering, og øke utnyttelsen av tomta, har prosjektet ambisjon om å skape en gjennomgripende arkitektonisk forbedring av området.

I 2021 vedtok Lokalstyret en ny delplan for området som la til rette for nye uteområder med le for vinden, sol og utsikt. Infrastrukturen ble samlet i en rørgate som fungerer som gangbane hevet over terrenget. Rørgata fungerer som skille mellom det kjørbare arealet og lekeplasser, tundra og sosiale uterom.

Det nye boområdet skal vokse fram av det gamle, trinn for trinn. Denne etappevise utviklingen er viktig ettersom det ikke finnes boligreserve i Longyearbyen til å huse alle Elveslettebeboerne i en byggeperiode.

Den vedtatte delplanen fra 2021 har muliggjort prosjektet og samtidig lagt opp til at de eksisterende boligmodulene skal ombrukes på toppen av nye boligbaser slik at det nye områdets identitet ligger i forlengelse av det som var, og skaper en innebygd kontinuitet i et samfunn der flyttecontainere og omstilling er normalen.

LPO har gjort en klimagassanalyse for å få oversikt over de miljømessige potensialene ved å ombruke byggene.

- Kort fortalt er klimapåvirkningen fra det eksisterende Elvesletta Nord veldig høy, utbryter Nichlas Moos Heunicke, arkitekt i LPO. Det skyldes et energiforbruk som er altfor høyt, og enda er det i analysen ikke tatt høyde for lokal energiproduksjon som kommer fra kullkraftverk.

- Resultatet ligger på nivå med hva man kan forvente av klimagasspåvirking fra et høyhus i glass, betong og stål. Men dette er jo lette og lave trebygg.

Store Norske og LPO har jobbet mot en sirkulær byggepraksis, fordi vi tror på at det gir best mening i dette prosjektet, men også fordi det viser veien for en strategi som kan kopieres både på og utenfor Svalbard.

Ombruk av de eksisterende boliger har vært et utgangpunkt for utviklingen av arkitekturen. Det bygges nye fundamenter ved siden av de eksisterende bygg. På disse plasseres nye boligbaser på bakkeplan. De eksisterende boligmodulene heises én og én opp på basene og blir tilkoblet et oppdatert teknisk anlegg. Vinduer og dører skiftes ut og modulene etterisoleres og pakkes inn med ny klimaskjerm.

Samlet sett vil tiltakene få energiforbruket ned, og den bygde kvaliteten opp. Byggene fremtidssikres samtidig som klimapåvirkningen minimeres.

I det eksisterende Elvesletta Nord er det 6 svalgangshus med 46 leiligheter til sammen, alle er 2- og 3-roms. I den nye Elvegrenda blir det 8 svalgangshus med 82 leiligheter til sammen. De nye husene varierer fra 2 til 4 etasjes høyde, med ulike leilighetstyper fra 2-roms til 7-roms. Det er satt av arealer til flere ulike fellesfunksjoner som kan berike den enkelte beboers bosituasjon og bidra til et godt naboskap i området.

Alle boligene i Elvesletta Nord har adkomst fra terreng eller fra felles svalgang. Det å ha egen inngangsdør fra utsiden gir ekstra verdi på et sted hvor man er i så nær kontakt med naturen og værforholdene. God plass til oppbevaring av klær og utstyr og våpenskap i nærhet av inngangen er viktig. En bonus med egen dør ut, er muligheten til å ta en impulsiv kaffekopp på trammen når sola skinner og det er lite vind

Mørketid og farger
Mange byer høyt mot nord bruker sterke farger som bidrar å levendegjøre byrommene og gjør det enklere å orientere seg og gir byen identitet. Vi viderefører fargene som finnes i området i dag, og tilfører nye varme tundrafarger på de større flatene. Bevisst bruk av farger og utendørs belysning er spesielt viktig når sola er helt borte i mørketiden fra november til januar.